søndag 21. august 2011

and so it begins...

Man har slanket seg før. Faktisk har man slanket seg hele livet, føles det som. Egentlig ganske tragisk. Derfor blir målet med dette eksperimentet å finne en måte å gå ned i vekt på som tillater at jeg kan unne meg godsaker innimellom uten at jeg behøver å få dårlig samvittighet for det samtidig som jeg får en sunnere, litt lettere kropp.

Det handler ikke om å få en modellkropp men om å finne trivselsvekta. Faktisk har tall ikke noe å si. Derfor har jeg ikke tenkt å veie meg med det første. Mest fordi det gjør meg deprimert. Noen vil sikkert påstå at det er viktig for motivasjonen å dokumentere hvert eneste gram som forsvinner - men for meg handler dette ikke først og fremst om antall kilo som går av men om det å finne en måte for å få økt overskudd i hverdagen og skape en sunnere livsstil for meg selv og familien min.

Målet er å gjøre rom for sunn mat som gjør godt for kroppen og en hverdag der trening har en naturlig plass. Sistnevnte virker nærmest naturstridig for meg, som er en ekte skippertakskvinne som trener sporadisk fordi jeg vet at jeg burde.

Jeg har gått på all slags kurer. Noen av dem har funket en liten stund - helt til de absolutt ikke har funket lenger... Derfor har jeg funnet ut at en kur ikke er løsningen. Det finnes faktisk IKKE noen vidunderkur. Vil man gå ned i vekt må man simpelt hen forbrenne flere kalorier enn man inntar. Såre enkelt, men samtidig uhyre vanskelig. Særlig når man er vant til å bruke mat som kos, trøst, belønning, etc., etc., etc.

Denne bloggen blir min lille kanal for selvskryt, selvbebreidelse, pep-talk, lufting av frustrasjon og lignende. Mye av prosessen kommer naturlig nok til å foregå inne i hodet mitt, så dette er en naturlig del av prosessen. Jeg har ingen anelse om det kommer til å bli spennende for andre enn meg selv - men det er faktisk ikke så viktig.

Under er det bilde av Den Grønne Silkekjolen jeg kjøpte i Aberdeen for et par år siden. Den har passet, men det gjør den ikke lenger. Et av målene er at den skal passe igjen. 

Så får vi se hvordan dette eksperimentet går. Jeg er ganske spent og faktisk ganske motivert.



Ja, den HAR passet...

2 kommentarer:

  1. Måtte sjekke ut her også- når jeg la merket til at du hadde en ny blogg :)

    Ønsker deg lykke til- og mener at du har mange gode og fornuftige tanker i denne forbindelsen. Det er faktisk ikke viktig med tall, bare ønsket om trivsel bør styre en slik beslutning. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen om det du skriver om trening. Det er også fullstendig mot min natur. Men av og til må kultur vinne over natur- og mennesket må ta noen grep. ;)

    Jeg har nylig blitt medlem på et treningstudio (for første gang) og det er en sykt stor (og vanskelig) overgang for meg å ta det i bruk. men jeg har innsett at det er riktig og viktig å ta vare på helsen. Ikke minst for å få det overskuddet man ønsker i forhold til familie og seg selv. Hadde jeg bodd utenfor byen så hadde jeg kanskje heller valgt å gå mange og lange turer (som i grunn virker bedre enn svette treningssaler.. ) men jeg får gjøre det beste ut av det meste.

    Mye mas her, men bottom line: jeg heier på deg og den vakreste Grønne Kjole :)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for oppmuntrende ord, kjære Eple! Sikkert ikke smart å starte enda en blogg når blogg nr 1 ikke får den oppmerksomheten den trenger, men det får så være.

    Masse lykke til med treningen!

    SvarSlett