tirsdag 30. august 2011

Striskjorte og havrelefse

Og så var man plutselig klar til å ta fatt på hverdagen igjen etter en vidunderlig langhelg på Island med alskens kulinariske godsaker akkompagnert av deilig vin.

I dag startet både jeg og Mannen i mitt liv ordentlig på lavkarbokur. Brød ble bakt i går og smaker greit og middagen går fint uten ris, pasta eller poteter til. Føler på meg at det kommer til å bli mye fisk til middag fremover.

Og neste champagnelunsj, det er det lenge til - men det er faktisk helt greit.


søndag 21. august 2011

and so it begins...

Man har slanket seg før. Faktisk har man slanket seg hele livet, føles det som. Egentlig ganske tragisk. Derfor blir målet med dette eksperimentet å finne en måte å gå ned i vekt på som tillater at jeg kan unne meg godsaker innimellom uten at jeg behøver å få dårlig samvittighet for det samtidig som jeg får en sunnere, litt lettere kropp.

Det handler ikke om å få en modellkropp men om å finne trivselsvekta. Faktisk har tall ikke noe å si. Derfor har jeg ikke tenkt å veie meg med det første. Mest fordi det gjør meg deprimert. Noen vil sikkert påstå at det er viktig for motivasjonen å dokumentere hvert eneste gram som forsvinner - men for meg handler dette ikke først og fremst om antall kilo som går av men om det å finne en måte for å få økt overskudd i hverdagen og skape en sunnere livsstil for meg selv og familien min.

Målet er å gjøre rom for sunn mat som gjør godt for kroppen og en hverdag der trening har en naturlig plass. Sistnevnte virker nærmest naturstridig for meg, som er en ekte skippertakskvinne som trener sporadisk fordi jeg vet at jeg burde.

Jeg har gått på all slags kurer. Noen av dem har funket en liten stund - helt til de absolutt ikke har funket lenger... Derfor har jeg funnet ut at en kur ikke er løsningen. Det finnes faktisk IKKE noen vidunderkur. Vil man gå ned i vekt må man simpelt hen forbrenne flere kalorier enn man inntar. Såre enkelt, men samtidig uhyre vanskelig. Særlig når man er vant til å bruke mat som kos, trøst, belønning, etc., etc., etc.

Denne bloggen blir min lille kanal for selvskryt, selvbebreidelse, pep-talk, lufting av frustrasjon og lignende. Mye av prosessen kommer naturlig nok til å foregå inne i hodet mitt, så dette er en naturlig del av prosessen. Jeg har ingen anelse om det kommer til å bli spennende for andre enn meg selv - men det er faktisk ikke så viktig.

Under er det bilde av Den Grønne Silkekjolen jeg kjøpte i Aberdeen for et par år siden. Den har passet, men det gjør den ikke lenger. Et av målene er at den skal passe igjen. 

Så får vi se hvordan dette eksperimentet går. Jeg er ganske spent og faktisk ganske motivert.



Ja, den HAR passet...